Før var det langt vanligere enn i dag at tekster ble forkortet i oversettelse. Noen ganger etter instruks fra forlaget, andre ganger på oversetters eget initiativ. Et eksempel på sistnevnte er Idar Handagards oversettelse av Victor Hugos Les Misérables, Dei bannstøytte (1933).
«Som han skriv i forordet, er Victor Hugo ‘ein umstendeleg forteljar og skildrar’. Handagard tek berre med samandrag av dei mange utgreiingane til Hugo, for ikkje å forstyrra sjølve hovudhandlinga, og grunngjev det med at utgreiingane fyrst og fremst var ‘advokat-innlegg’ mot problem Hugo såg i samtida,» skriver Synnøve Midtbø Myking.
Follow
