«Hvis ikke en dikter har ‘satt merker’ i deg, skal du ikke gjendikte ham.» Ordene tilhører Martin Nag, slavist, kommunist, litteraturkritiker og oversetter, som i høyeste grad lot seg merke.
Atle Grønn skriver:
«Nag var lidenskapelig opptatt av sine forfattere «bak jernteppet». Oversettergjerningen gikk hånd i hånd med et sterkt kulturpolitisk engasjement, der formidleren Nag gjerne aktivt argumenterte for at hans egne forfattere burde få Nobelprisen i litteratur. Et annet særtrekk ved hans oversettergjerning var at han pleiet personlig kontakt med forfatterne, og oppsøkte dem og deres slektninger i hjemlandet – til tross for alle hindringer under den kalde krigen.
(…)
Et av Nags hovedverk er oversettelsen av Mikhail Bulgakovs Mesteren og Margarita, en av de store klassikerne i det 20. århundret. Utgivelsen er en bragd på flere plan og viser igjen hvilken teft Nag hadde for slaviske samtidsforfattere. For russere flest, og ikke minst i Vesten, ble Bulgakov først allemannseie mot slutten av Gorbatsjovs perestrojka og glasnost, nesten 50 år etter sin død i 1940. Men da den tidligere forbudte Mesteren og Margarita ble utgitt posthumt i 1967 som en føljetong i tidsskriftet Moskva, fant Nag veien til Bulgakovs enke, Jelena «Margarita» Bulgakova, som han omtalte som «kanskje den mest stimulerende kvinne jeg noensinne har møtt» De diskuterte Nags tanker om at Hamsuns Victoria – i ånden fra Nags aldri hvilende komparative blikk – kunne ha vært en inspirasjon for kjærlighetshistorien i Mesteren og Margarita, noe Bulgakovs enke skal ha bekreftet.»
Follow
