Bastianprisen 2019 — kortliste

Til Bastianprisen 2019 ble det påmeldt 56 oversettelser.  Årets Bastiankomité har plukket ut følgende fem finalister (i alfabetisk rekkefølge):

Tove Bakke for oversettelse fra amerikansk av Paula Fox’ Guden for mareritt (Samlaget)

Sverre Dahl for oversettelse fra tysk av Daniel Kehlmanns Tyll (Gyldendal)

Bodil Engen for oversettelse fra svensk av Lina Wolffs De polyglotte elskerne (Forlaget Oktober)

Torstein Bugge Høverstad for oversettelse fra engelsk av Charles Dickens’ Oliver Twist (Transit)

Knut Johansen for oversettelse fra amerikansk av Colson Whiteheads Intuisjonisten (Kagge)

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Prisen består av en statuett med plakett (en fole lagd av kunstneren Ørnulf Bast) og kr 50 000.

Bastianprisen ble første gang utdelt i 1951. I 1984 ble Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur opprettet. Det er ingen finaleliste til Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur. Prisoverrekkelsene finner sted torsdag 26. september under feiringen av oversetternes skytshelgen St. Hieronymus.

Les mer

Oversetterprogram på Bjørnsonfestivalen 2019

 Bjørnsonfestivalen arrangeres i Molde 4. – 8. september. I år har Norsk Oversetterforening tre poster på programmet i serien «Oversetterne kommer». På torsdag skal Tone Formo snakke om å oversette Joyce Carol Oates og hva hennes forfatterskap kan fortelle oss om #metoo. Gøril Eldøen skal fortelle om oversetterarbeidet med Vernon Subutex-bøkene, og om hvordan man best kan gjengi det «despenteske» språket på norsk. På lørdag skal Agnete Øye snakke om hvordan hun arbeider for å oversette Hannah Arendt – en filosof som behersket både tysk, engelsk, gresk og latin.

Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Bibelomsetjingar i Noreg

«Omsetjingar av Bibelen må løyse to hovudproblem. Det eine handlar om tekstgrunnlaget for omsetjinga, i valet mellom variantar frå tusenvis av ulike manuskript. Det andre handlar om forholdet mellom kjeldespråk og målspråk, forenkla sagt: Er det viktigast å reprodusere «grunnteksten» så lojalt som mogleg, eller å gjere bodskapen forståeleg for lesaren?» Dette skriver Anders Aschim i innledningen til temaartikkelen om bibeloversettelse i Norge fra 1500-tallet og frem til vår tid.

Les mer i Norsk Oversetterleksikon om dette oversetterarbeidet som pågått siden 1500-tallet.