Elisabeth Beanca Halvorsen

«En ny vår for Doris Lessing» med Elisabeth Beanca Halvorsen

• Nobelprisvinner i litteratur Doris Lessing (1919–2013) fikk sitt store gjennombrudd i Norge med Den gyldne notatbok i 1975, raskt etterfulgt av flere sterke titler, også innen science fiction. Det mest kontroversielle i Lessings egen biografi er at hun forlot to barn i Afrika for å bli kommunist og forfatter. I Doris Lessing. En litterær forfølgelse (Gyldendal 2016) utforsker Elisabeth Beanca Halvorsen dette omfattende forfatterskapet og reiser blant annet til Lessings andre hjemland Zimbabwe. Her trykker unge lesere av begge kjønn Lessing til sitt bryst. Er tiden moden for nye blikk på Doris Lessing på norsk også – og en oppdatert språkdrakt? I 2011 kom en nyutgivelse av Den gylne notatbok, i Mona Langes reviderte oversettelse. Men hvordan har det seg at Lessings debutroman Det synger i gresset ble utgitt på nytt, i 2007 og 2014, uten at den norske oversettelsen fra 1951 ble revidert, en oversettelse som åpenbart er sensurert?

Elisabeth Beanca Halvorsen (f. 1979) er oversetter og forfatter. Hun har oversatt flere bøker fra tysk, blant annet av Elfriede Jelinek, og er forfatter av boka Piker, Wien og klagesang: Elfriede Jelineks forfatterskap (2010). Arrangementet er et samarbeid med Norsk Oversetterforening.

Onsdag 7.9. kl. 16.00 i Storyville.

Synneve Sundby

«Oversetterens glede» med Synneve Sundby

• I Albert Camus’ roman Den fremmede (1942) tar bokens hovedperson, Meursault, livet av en mann han møter på en strand. Den drepte omtales kun som ”araberen”. Hvem var denne mannen? Kamel Daouds fortelling er lagt i munnen på den dreptes lillebror. Ved siden av å være et speilbilde av Camus’Den fremmede og et portrett av algeriernes skjebne som kolonisert folk, er Meursault-saken også en skildring av en manns kamp for frihet fra en tyrannisk mor og revolusjonære og religiøse myndigheter med dobbeltmoral. Til dette arbeidet, som skal inkludere oppreising av den myrdede broren, trenger han et språk, og han bestemmer seg for å bygge sitt eget med steiner fra koloniherrenes gamle hus, behandle morderens ord og uttrykk som «herreløst gods»og ordne verden med nye navn, siden landet er «fullt av ord som ingen lenger eier». Det er særlig denne prosessen oversetteren har gledet seg over: Finne på norsk det kreolspråket «som avkolonisering alltid avler».

Synneve Sundby er oversetter og interesserer seg særlig for franskspråklig litteratur som skrives utenfor Frankrike. Hun har bodd i Paris siden midt på åttitallet. Arrangementet er et samarbeid med Norsk Oversetterforening.

Torsdag 8.9. kl. 16.00 i Storyville

Sverre Dahl

«Et liv som dannelsesagent for tyskspråklig litteratur»
Sverre Dahl (f. 1946) har viet førti år av sitt liv til å oversette den tyskspråklige litteraturen. I 2008 gav han ut boka Wien og Weimar. Østerrikske modernister (som Thomas Bernhard, Ingeborg Bachmann og Peter Handke) og tyske klassikere og romantikere (som Goethe, Hölderlin og Schlegel) har vært Dahls hovedinteresser. Finnes det en rød tråd gjennom hans mer enn 150 oversettelser fra tysk?

Henrik Keyser Pedersen

Henrik Keyser Pedersen (f. 1966) er fagreferent i tysk og filosofi ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Hans doktoravhandling omhandler den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger. Pedersen virker også som kritiker for Klassekampen.

Arrangementet er et samarbeid med Norsk Oversetterforening,

Fredag 9.9. kl. 17.15 i Storyvolle

Marguerite Duras

«Duras. Stedene. Oversettelsen »

Overraskende få av den franske forfatteren Marguerite Duras’ bøker er oversatt til norsk, men nå synes det å være en ny interesse for dette forfatterskapet. I år kom boken Stedene, en samtale om steder som har betydd noe for Duras, ut på norsk i Hanne Ørstaviks oversettelse. Stedene handler om å være i dialog med sitt stoff, sitt indre, verden der ute og andre mennesker. Og sånn åpner den også forståelsen av hva skriving er, og av hva det vil si å skape. Ørstavik og Strøm fortsetter samtalen, og vil snakke om Duras’ forfatterskap –og om det å skrive, å tenke, å være i verden og mellom to verdener, og om å oversette.

Hanne Ørstavik. Foto: Linda B. Engelberth

Hanne Ørstavik (f. 1969) er en prisbelønt, norsk forfatter. Hun debuterte med romanen Hakk i 1994 og har utgitt til sammen ti romaner og et lesestykke. Bøkene hennes er oversatt til atten språk, og hun har skrevet om oversettelse, med utgangspunkt i sine erfaringer med selv å bli oversatt. Ørstavik har også oversatt flere bøker, fra fransk og dansk, nå sist Stedene.

Cathrine Strøm. Foto: Morten A. Strøksnes

Cathrine Strøm er litteraturviter og til daglig programansvarlig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka. Hun er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag, som bl.a. har utgitt Å skrive av Marguerite Duras. Strøm frilanser også som litteraturkritiker, oversetter og skribent. Hun var kunstnerisk rådgiver for Bjørnsonfestivalen i 2011.

Arrangementet er et samarbeid med Norsk Oversetterforening.

Lørdag 10.9. kl. 14.00 i Møre og Romsdals Kunstsenter.

Hele festivalprogrammet finner du HER
Bjørnsonfestivalens hovedmål er å fremme interessen for litteratur og skrivekunst. Festivalen ble etablert i 1992, som Norges første litteraturfestival. Arrangementene under Bjørnsonfestivalen tar opp svært ulike temaer, men Bjørnsons store samfunnsengasjement og stadige kamp for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter er et viktig fundament for festivalen. Bjørnsonfestivalen ble grunnlagt av forfatteren, oversetteren og lyrikeren Knut Ødegård i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum i 1992. Ødegård var festivalens første president og daglig leder og arbeidet i festivalen frem til 2001.