Dommen

Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har undersøkt norske forlags omtale av oversettelser på egne nettsider og i sosiale medier. Foreningene har nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet har gått gjennom nettsidene til 17 norske forlag. Gjennomgangen viser at norske forlag ofte omtaler oversettelser uten å oppgi opphavsmannens navn. Les mer

Mye slurv på forlagenes nettsider

Norsk Oversetterforening (NO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har undersøkt norske forlags omtale av oversettelser på egne nettsider og i sosiale medier. En telling viser at mange forlag ikke oppfyller sine forpliktelser.

Oversettere er både skapende og utøvende kunstnere og har opphavsrett til sitt verk. Dermed har de også krav på å bli navngitt når verket markedsføres, ifølge åndsverklovens paragraf 3: «Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmenheten.» I Normalkontrakt for oversettelser, som Forleggerforeningen og oversetterforeningene (NO og NFF) har forhandlet frem, er dette ivaretatt slik: «I omtale av verket i annonser, på markedsføringseksemplarer, i bokkataloger, i omtale på forlagets nettsider mv. skal oversetterens navn tas med såfremt det er praktisk mulig.» Les mer

Koranoversettelser i Norge — en sniktitt på Norsk Oversetterleksikon

Av Nora S. Eggen


Koranen er en arabiskspråklig tekst som rommer åpenbaringer profeten Muhammad mottok fra år 610 og frem til sin død i 632, og som forelå som et samlet skrift organisert i surer (kapitler) og ayaer (vers) omtrent 20 år senere.[1] Koranteksten er oversatt en rekke ganger til de aller fleste av verdens språk, også til norsk.  Den første kjente koranoversettelsen på norsk foreligger i et upublisert manuskript datert 1900.[2]  Den første publiserte koranoversettelse er et utvalg av semittist og professor i religionshistorie Wilhelm Schenckes oversettelsesarbeid, som ble utgitt posthumt i 1952.[3] Nok et upublisert manuskript foreligger fra 1965, denne gangen utformet på nynorsk av Einar Seim.[4] Arabisten Einar Berg utga den første fullstendige koranoversettelsen i 1980.[5] I 1989 ble et lite utvalg sitater utgitt under Ronnie Johansons redaksjon.[6] I 1996 kom en fullstendig utgave fra Mirza Tahir Ahmad,[7] og samme år kom en utgave av de to første kapitlene oversatt av Trond Ali Linstad.[8] Islamic Cultural Centre ga i 2009 ut første, og i 2012 andre bind av en oversettelse i syv planlagte bind,[9] og Norsk Muslimsk Kunst og Kultur Forening publiserte i 2013 sin fullstendige oversettelse.[10] Les mer

Ika Kaminka gjenvalgt som leder i Norsk Oversetterforening

Årsmøte i foreningen ble avholdt lørdag 18. mars. Ika Kaminka ble gjenvalgt som leder for to år. Elisabeth Beanca Halvorsen og Fartein Døvle Jonassen ble valgt som nye styremedlemmer for to år.

Tommy Watz ble gjenvalgt for to nye år som leder av Faglig råd. Ingrid Haug, Preben Jordal og Eivind Lilleskjæret ble gjenvalgt som medlemmer av Rådet for den neste toårsperioden. Styrets representant i Faglig råd blir oppnevnt i april.

Bastiankomiteen 2017 består av Guro Dimmen, Steinar Lone og Kaja Schjerven Mollerin (eksternt medlem av komiteen). Bastiankomiteen for barne- og ungdomslitteratur 2017 består av Kari Engen, Kjartan Vevle (eksternt medlem av komiteen) og Cecilie Winger.

Torstein Bugge Høverstad utnevnt til æresmedlem

Torstein Bugge Høverstad er utnevnt til æresmedlem i Norsk Oversetterforening. Utnevnelsen fant sted under årsmøtemiddagen 18. mars.

Torstein Bugge Høverstad har vært medlem i Norsk Oversetterforening siden 1971 og var i perioden 1990 til 1994 formann i foreningen. Han har oversatt bøker av blant andre Shakespeare, Tolkien, Rowling, Dickens og Edward Lear til norsk. Les mer

Oversatt Aften: Ragnhild Eikli om å oversette Carson McCullers’ «Hjertet er en ensom jeger»

Onsdag 22. mars kl. 19, i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Da Carson McCullers’ debutroman Hjertet er en ensom jeger ble publisert i 1940, kunne man knapt tro at et så innsiktsfullt og modent verk kunne ha vært skrevet av en ukjent ung kvinne på bare 23 år. Utgivelsen ga forfatteren umiddelbar berømmelse, og boken fikk raskt status som en moderne klassiker. Historien om den døvstumme John Singer og den lille kretsen av ensomme sjeler som trekkes mot ham, har grepet lesere over hele verden, og da romanen ble nyoversatt til norsk av Ragnhild Eikli i fjor, seilte den rett inn på bestselgerlistene. Les mer

Kulturdepartementets pris for beste oversettelse av barne- og ungdomslitteratur 2016 er tildelt Bodil Engen

Hun får prisen for oversettelsen fra svensk av Jakob Wegelius’ Morderens ape (Cappelen Damm).

I nominasjonen leser vi: «Dette er et eventyr av en fortelling, en «fadoroman», en reiseroman, en historisk roman og ikke minst en detektivroman. Det starter i Lisboa, og fortellingen tar leseren med på en lang, farefull og eksotisk reise sammen med gorillaen Sally Jones. Sally prøver å finne ut hvorfor bestevennen, Henry Koskela, ble satt i fengsel. På veien blir vi kjent med Sallys gode hjelpere, alle med hver sin spesielle historie. Sally møter også skurker og kjeltringer på sin vei, mange finner henne annerledes og dermed truende eller vanskelig å forstå. Les mer

Kritikerprisen for beste oversettelse tildelt Kristin Sørsdal

Kristin Sørsdal: Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante, Samlaget (oversatt fra italiensk)
De fire romanene som utgjør verket Mi briljante venninne, også kalt Napoli-kvartetten, har gjort pseudonymet Elena Ferrante til en av samtidens mest omtalte forfattere. Oversetteren Kristin Sørsdal har transportert både napolitansk gatespråk og norditaliensk akademikertonefall over til et moderne og friskt nynorsk. Historia om det tapte barnet avslutter fortellingen om livet til Elena og Lila, ført i pennen av den første. Handlingen er rik, persongalleriet stort og sceneskiftene mange. Det nakent usentimentale er et framtredende trekk ved denne nyansert ærlige fortellingen om vennskapets lys- og skyggesider.

Les mer