Jø Ørjasæter, forfatter, oversetter, formann for teaterkritikerne gjennom en årrekke og livslangt medlem av litteraturkritikerlaget, døde brått 12. juni 2006. Blant ektemannens etterlatte papirer fant hustru og kollega Tordis Ørjasæter en konvolutt med diverse korrespondanse om oversettelser. Basert på det skrev hun en artikkel om «Et frydefullt slit» i en oversetters virke. Teksten har tidligere vært publisert i Kritikeren nr. 1 2006.
Et par måneder før Jo Ørjasæter døde, ryddet han i papirer og arbeidsdokumenter . Han var frisk og sprek – men likevel vet man jo aldri. Og døden kom uventet, han sto på en høy stige da han skulle sage ned noen grener fra et tre, et eller annet hendte så han falt brått ned og døde. Blant de etterlatte papirer var en stor konvolutt, det sto utenpå: ”Angående oversettelser, korrespondanse og liknende. Kan kastes usett.” Og jeg fikk bekreftet hvor beskjedne – nesten selvutslettende – oversettere er. Som om det skulle være uinteressant når forfatter og oversetter diskuterer seg fram til de helt riktige begreper, valører og tonefall i teksten. Jo, som de fleste oversettere, hadde ”sine” forfattere, og det utviklet seg til vennskapsforhold etter hvert. Naturlig nok, som forfatter er man dypt takknemlig når noen går inn i teksten med spenning og hengivenhet og ønske om å yte teksten den aller største rettferdighet.
Les mer