Catherine O’Flynn: Det som gikk tapt

Av oversetter Kirsti Øvergaard 

Britiske Catherine O’Flynn (f. 1970) vant Costa Book Awards i 2008 for sin debutbok, hun ble også utnevnt til årets nykommer og var nominert til enda flere bokpriser enn den hun vant. Boka ble oversatt til flere språk, og kom på norsk i 2009. Til tross for et par gode kritikker har den foreløpig fått få lesere, og er heller ikke lett å finne i bokhandlene. Men den kan kjøpes på nett eller lånes på biblioteket.

Historien foregår stort sett på Green Oaks, et stort kjøpesenter i utkanten av Birmingham. Den første vi møter er Kate, en ensom, men fantasifull og foretaksom jentunge med eget detektivbyrå og en tøyape som assistent. Hun driver spaning på kjøpesenteret, og en natt får nattevakten Kurt øye på henne i personalgangene. Men merkelig nok har det da gått tjue år. Dette skaper en underliggende stemning av noe truende på stedet, mens vi etter hvert blir kjent med et stort persongalleri av kunder og ansatte. Kjøpesenteret har lagt stedets gamle sentrum øde, noen savner det og andre ønsker den nye tid velkommen. Gamle industriarbeidsplasser har forsvunnet, og ikke alle er like glade for å gå inn i servicenæringen i stedet. Noen burde vel ha gjort helt andre ting enn de gjør, og kan virke både bortkomne og melankolske slik forfatteren skildrer dem med sin underfundige engelske humor, her av det mørke slaget. Trådene i fortellingen fletter seg sammen på fascinerende vis, en gammel mordgåte får sin løsning, utilfredse mennesker finner nytt fotfeste i tilværelsen, andre går til grunne. Som livet selv er boka både sørgelig og komisk. Ulike lesere vil oppleve den på sin egen måte, slik det skal være med en god bok som har noe av varig verdi å gi enhver leser.

Alvoret og smilet – en oversettermerknad

Av idéhistoriker, oversetter og kritiker Kristin Gjerpe

 

Hvor bombastisk, pompøs og selvhøytidelig kan man tillate seg å skrive på norsk, i forhold til italiensk, og fremdeles bli tatt alvorlig? Hva gjør man med det manisk insisterende og repetitive, det svulstige og omstendelige, det profetiske eller deliriske i en italiensk tenkers tekster når de skal overføres til norsk? Det er noe av oversetterens utfordring i møte med Giorgio Agamben, etter at man først har dannet seg et bilde av hva de lange setningene fulle av innskudd, avstikkere, utstikkere, utbrudd og innsirklinger måtte bety. Syntaksen og stemmeleiet peker seg ut som problemfelt, i tillegg til enkeltbegreper. Det virker ikke like kronglete, sært eller overdrevent på italiensk.

Les mer

Svenske fallgruver og falske venner

Av oversetter Kirsti Øvergaard

Å oversette fra svensk må vel være en smal sak. Språkene er jo så like? Eller …? Kirsti Øvergaard forteller om fallgruver og falske venner. Innlegget er en forkortet utgave av et foredrag som ble holdt under litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007.

Det er vanlig å høre nedsettende bemerkninger om oversettelser fra svensk og dansk. Kan det være nødvendig, da? Det er jo så lett å forstå. Men salget av originalbøker er ikke så imponerende i de bokhandlene som har dem. Selv om de er billigere enn oversettelsene, er det oversettelsene det blir solgt flest av når de kommer ut, akkurat som med engelske bøker. Engelsk kan jo også alle nå, men når det kommer til stykket, liker de fleste av oss best å lese vårt eget språk. Les mer

De ukuelige optimisters klubb

Av oversetter Tom Lotherington

Hvis jeg sier ”oppvekst i Paris på sekstitallet”, er sannsynligheten stor for at du tenker ”klisjé!” – i hvert fall hvis du er en så blasert leser som jeg antar du må være, siden du har oppsøkt en så bortgjemt, highbrow blogg som denne. Du ser for deg svart-hvittbilder av gammeldagse biler, strenge foreldre (far med hatt og slips, mor i stramme skjørt, oppsatt hår og høy barm), autoritære lærere, håpløs forelskelse langs Seinens bredder, opprør og avmakt og flukt hjemmefra som eneste utvei, og alt dette har du liksom sett før? Trolig forveksler du med filmene til Truffaut og de andre i den nye bølgen. Du har ikke lest De ukuelige optimisters klubb. Sannsynligvis ikke. De aller fleste lesere her i landet har ikke lest den romanen. Det er synd og skam. Les mer

Er du en oversetter?

Finn ut om du i bunn og grunn er en oversetter
Sniklytter du til folk på bussen for å lære deg nye ord?
Styrter du stadig fra middagsbordet for å slå opp betydningen av et ord?
Synes du kvaliteten på ferien er avhengig av hvor mange bøker du har lest?

Da er du kanskje en skapoversetter?

Les mer

Oversettelse über alles, over alt

Kronikk om utbredelsen av oversettelser av oversetter Jon Rognlien

Kronikken ble opprinnelig skrevet i forbindelse med arrangementet Oversatte dager på Litteraturhuset i mars 2010. Se også DETTE og DETTE innlegget.

Hva er det første vi tenker på når vi møter ordet oversettelse? Kanskje litteratur, kanskje hørespill på radioen, kanskje tekst på tv og kino. Men oversettelse foregår på så mange steder, på felter vi ofte ikke tenker over, i det små og i det store. Vi oversetter mellom språk, men også mellom andre tegnsystemer. Vi tolker våre medmennesker gjennom kroppsspråk, klesdrakter og andre eiendeler, og alt det som forblir usagt, det man ikke sier. Dette er en form for oversettelse og helt nødvendig i vår daglige kommunikasjon. Vi får øye på disse lagene av oversettelse når vi ser på et tverrkulturelt kjæresteforhold. «Motsetninger tiltrekker hverandre,» tenkte jeg da jeg møtte min italienske ungdomskjæreste, og vi fikk mange fine stunder med kulturell utvekskling, på stadig mindre haltende språk. Alt måtte oversettes, fra den norske alkohollovgivningen (og danseforbudet på Langfredag – noen som husker det?) til den høyeffektive biltrafikken på italienske motorveier. Fiskeslagene som bare fantes i Middelhavet – hva liknet de mest på: flyndre, sei eller uer? Og går det an å snakke om hvalbiff på italiensk? Det blir mange forhandlinger av slikt. Les mer

Men Oversetterbloggen var ikke død!

Som mange sikkert husker, opprettet Kari Bolstad i februar en oversetterblogg på nettadressen oversetterblog.blogspot.com. Hensikten var å etablere et forum der oversettere kan presentere gode bøker som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener – oversettelser som er blitt oversett, kort sagt. Andre temaer enn rene bokomtaler kunne også tas opp – f.eks. har Kari selv skrevet om nødvendigheten av studiereiser, om research og om språklige blindpassasjerer – og alt i alt kan bloggen forhåpentligvis bidra til å profilere oversetteryrket. Flere kolleger bidro, men etter tre måneders drift måtte Kari ta en pause, og bloggen lå på is frem til nå i høst. Da måtte Kari trekke seg som bloggredaktør. Morten Hansen har tatt over og er nå i ferd med å blåse liv i bloggen igjen.
Les mer

Flann O’Brien: På svøm-to-fugler

Den tredje mann

Av oversetter Bjørn Herrman 
Alle kjenner til Joyce og Beckett, altfor få har oppdaget sistemann i den irske litterære treenigheten, Flann O’Brien. Den som har sans for humor og eksperimentell litteratur, vil ha mye å hente her.
En god bok kan ha tre fullstendig forskjellige åpninger, hevder hovedpersonen i Flann O’Briens På Svøm-to-fugler i bokens første avsnitt. Og siden han er en student og forfatter med sine meget bestemte litterære oppfatninger og teorier, følger han umiddelbart opp med nettopp tre fullstendig forskjellige åpninger. Dermed befinner leseren seg midt i et litterært univers det neppe finnes maken til. Studentens roman handler, blant annet, om en forfatter, Trellis, som arbeider med en oppbyggelig bok for å vise hvilke ulykker synd og last uvegerlig fører til. For å spare arbeid ansetter han et par arbeidsledige romanfigurer fra en kollega som skriver cowboybøker. Disse får i oppgave å være svirebrødre for hans hovedperson, Furriskey, og lokke ham ut på skråplanet. Han dikter også opp en pike, Sheila, som skal bli forført og forlatt av Furriskey. Tingene tar brått en kompliserende vending da Trellis selv blir så betatt av Sheila at han forgriper seg på henne, og hun blir med barn. Furriskey, som slett ikke er noen forfører, men tvert imot en snill og trofast natur, har imidlertid forelsket seg i en annen av romanpersonene, Peggy.