Oversetterforeningen flytter — kontoret er stengt torsdag 6. og fredag 7. desember.

Mandag 10. desember går flyttelasset fra Rådhusgata 7 til Kronprinsens gate 17. Sammen med oss flytter også Barne- og Ungdomsbokforfatterne, Dramatikerforbundet, Forfatterforeningen og Kritikerlaget. Vi håper å være operative raskt, men ber om forståelse for at vi nok vil være litt sene til å svare på henvendelser sånn med en gang.

Litt vemodig er det å forlate R7 etter alle disse årene. Mye av foreningens liv er levd her — seminarer, nordiske møter, internasjonale møter, små møter, rådsmøter, styremøter, årsmøter, julemøter, fester, middager. Vi har også arrangert barnedåper, konfirmasjoner, brylluper, minnestunder — feiret runde dager og ovale dager. Og nå er det slutt. Og nå gleder vi oss til stabilt nett, balansert romtemperatur, universell utforming, tidsriktig og hensiktsmessig møterom med nettilgang,  – og taklamper — vi gleder oss til bedre å kunne møte dagens krav til effektiv drift.

Velkommen til K17 neste gang du skal besøke oss!

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Rasmus Løland (1861–1907)

Oversettelse har ikke bare hatt stor betydning for norsk litteratur, men også for norsk skriftspråk.

Rasmus Løland, som oversatte bondefortellinger og bøker for barn og unge fra engelsk og tysk, er et eksempel på det.

«Møtet med eit Tyskland der skriftspråket hadde tydelege røter i det munnlege folkemålet, vart til inspirasjon og føremon for romanane han valde å omsetja frå tysk, og for måten han omsette dei på. Desse bøkene hadde plass for bruk av målføre (til dømes i titlane: Barfüssele, Ivo der Hajrle), slik Løland sjølv henta inn impulsar frå ulike målføre i arbeidet med å skapa eit normalmål tufta på norsk, innanlandsk mål-botn. (…) I virket sitt som omsetjar makta Rasmus Løland på ein særmerkt måte å sameina impulsar frå utlandsreisa si med innsatsen som nybrotsmann for den norske målrørsla,» skriver Harald Bache-Wiig.

Les mer i artikkelen om Rasmus Løland i Norsk Oversetterleksikon.

Bastianprisen 2019 – Påmelding

Det er nå åpnet for påmelding av bøker til Bastianprisen 2019. Frist: 15. januar 2019.

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur.

Oversettelsene skal være utgitt i foregående år, og det sendes inn tre eksemplarer av oversettelsen (som komiteen beholder) og ett eksemplar av originalen (som fås i retur). Prisen deles ut i september og består av en statuett og kr 50 000. Prisen gis for en oversettelse som er utkommet i bokform, oppført på teater eller fremført i et etermedium året før, og en og samme person kan kun motta prisen én gang i hver kategori.

Bastianprisen ble første gang utdelt i 1951. I 1984 ble Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur opprettet.

Påmeldingsskjema og flere opplysninger finnes her.

Oversatt: Rebecca Solnit

Litteraturhuset i Bergen, Alver,  tirsdag 20. november kl. 19.00–20.15

Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit (f. 1961) er kjent for sin originale og kritiske essayistikk om samfunnsaktuelle tema. I sine bøker diskuterer hun tema som trakassering og undertrykkelse, og hun er blant annet kjent for å ha funnet opp begrepet mansplaining. Denne høsten er Solnit aktuell på norsk med boken Å gå seg vill. En felthåndbok. Med sin litterære oppfinnsomhet og særegne stil viser hun hvor tøyelig det engelske språket kan være. Å oversette Solnits engelsk blir derfor spesielt krevende. Er engelsk et vanskeligere språk enn du tror? Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Aagot Holst (1865–1928)

«Aagot Holst var en velkjent og produktiv oversetter i begynnelsen av det 20. århundre, men hennes navn er nesten glemt. Det kan være fordi hun stort sett holdt seg til en lite påaktet sjanger: tekster for barn og ungdom. Men hun har gitt gode leseopplevelser til tusener av unge lesere, og er vel verdt å trekke frem fra glemselen,» skriver Bente Christensen.

Nettopp det gjør Christensen med sin leksikonartikkel om Aagot Holst, som du finner her.

Gjesteforelesning med Lawrence Venuti

Lawrence Venuti er en nestor innen oversettelsesteori og har også selv praktisert som oversetter. I november kommer han for første gang til Skandinavia, og tirsdag 20. november holder han gjesteforelesning med tittelen Traduttore traditore: The Instrumentalism of Conventional Wisdom.

Traveling texts, Klassisk seminar og Seminar for oversettelse ved Universitetet i Oslo er vertskap for gjesteforelesningen i samarbeid med Norsk Oversetterforening. Forelesningen er åpen for alle og vil bli etterfulgt av en liten mottakelse. Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Peter Magnus (1915–2001)

Det finnes mange veier inn i oversetteryrket. Peter Magnus fikk sitt første oppdrag ikke av en forlegger, men av sin mor Drude Daae Magelssen, som forsørget familien ved å oversette:

«Så en dag kom det et litt mer utfordrende oppdrag på morens bord, den engelske romanen ‘Den dag vil komme’ av Elizabeth Marion (1940). Siden Magnus var godt kvalifisert til å bistå henne, lot moren ham prøve seg på egen hånd: ‘Det var da jeg merket det – faktisk med en gang. Jeg hadde funnet et arbeide som jeg (for å si det på moderne norsk) ‘Took to like a duck to water’. Dette var moro! Dette kunne jeg! (…) Mors navn sto i boken da den kom ut, men det var jeg som hadde oversatt den’, forteller Magnus.»

Siden skulle Peter Magnus bli en betydelig og særdeles produktiv oversetter, med forfattere som F. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway, Graham Greene, Herman Hesse, Virginia Woolf, John Steinbeck, Arthur Miller og Tennessee Williams på merittlisten.

Les mer i Aase Gjerdrums artikkel.

Mellom #2 2018: Medaljens to sider

Lederartikkel trykt i nummer 2/2018 av tidsskriftet Mellom.

Det er mogleg å sjå to ulike tradisjonar innanfor europeisk kontinentalfilosofi, påstår den fransk-tunisiske filosofen Mehdi Belhaj Kacem: den skolastiske, som universitetsprofessorane har drive med, frå Immanuel Kant til Alain Badiou; og den negative filosofien, som dei med eit meir problematisk forhold til universitetsinstitusjonen har drive på med, frå Friedrich von Schelling til Maurice Blanchot. For Kacem følgjer skiljet mellom desse to tradisjonane skiljelinja mellom to ulike syn på mennesket. Innanfor universitetas veggar rådar synet på mennesket som det godes og rasjonalitetens vesen, meiner han, mens utanfor er interessa større for vondskapen som eit særskilt menneskeleg fenomen. Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Nils Lie (1902–1978)

Nils Lie var forfatter, litterær forlagskonsulent og oversetter. Janneken Øverland gir i sin artikkel et godt innblikk i Lies forhold til Gyldendal Norsk Forlag, der han arbeidet i nesten fem tiår, fra 1920-årene til slutten av 1960-årene – og det uten noen gang å arbeide fysisk i forlagets lokaler – og i vennskapet med barndomsvennen Nordahl Grieg, storebroren Harald Grieg, Gyldendals første direktør, samt John Steinbeck, som var den forfatteren Lie oversatte flest bøker av.

Lie ble som nummer fire i rekken tildelt Bastianprisen, for romanen For sent av den sørafrikanske apartheid-motstanderen Alan Paton. Boka ble utgitt i Gyldendals moderne romanserie, populært kalt Den gule serie.

«I dag kan man gjøre seg noen refleksjoner omkring oversetterens status i denne perioden: Den gule serie introduserte nye, interessevekkende forfattere, ofte for første gang på norsk, og oversetteroppgavene var ettertraktet. Redaktør for serien, Sigurd Hoel, skrev forord til hver bok. Både etter bok nummer 50 og etter bok nummer 101 ble forordene samlet og utgitt som separate bøker. De 101 oversetternes navn er ikke nevnt i noen av dem,» skriver Øverland.

Les mer om Nils Lies liv og virke som oversetter her.