NOs kulturreise 2018 — dag 7, i Tours

Byvandring med guide åpnet dagen. Vi har gått den historiske bydelen på kryss og tvers og besøkt la Cathédrale Saint-Gatien. Formiddagen ble avsluttet med vinsmaking og testing av noen lokale matspesialiteter. Etter kafébesøk med epleterte sto Clos Lucé i Amboise for tur. Her tilbragte Leonardo da Vinci sine siste år, fra 1516 til 1519. I parken rundt det lille slottet er noen av da Vincis mange oppfinnelser utstilt. Vi begynner å få Karl VIII og Anne de Bretagne på plass i historien. Kapellet i slottet ble bygget av Karl for Anne. Her sørget hun over barna hun mistet; av de 14 hun fødte, levde kun to opp.

De med skritt-tellere nådde antagelig dagens mål, og det var godt at kveldens felles måltid ble inntatt rett over gaten for hotellet.

NOs kulturreise 2018 — dag 6, fra Fontevraud til Tours

Vi har tatt oss fra Fontevraud til Tours via omveier. Dagen åpnet med Rabelais og omvisning i Musée Rabelais i Seuilly med lokalguide. Et beskjedent oppvekststed for en av Frankrikes fremste renessanseforfattere. Etter kort lunsjstopp fortsatte vi med Balzac og Château de Saché, også her med lokalguide. En ikke fullt så beskjeden demeure. Ankomst Tours på sen ettermiddag, frikveld og tid til å prosessere alle inntrykk. PS: Søk i grøftekanter avblåst, koffert er tilbake.

 

Oversatt Aften: Bastiantreff med Nina Aspen og Mikael Holmberg

Mandag 12. november kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Denne kvelden kan du møte årets mottakere av den prestisjetunge prisen, Nina Aspen og Mikael Holmberg, som skal snakke om sine oversettelser av henholdsvis Frida Nilssons barnebok Ishavspirater (fra svensk) og Elias Lönnrots Kalevala (fra finsk). Les mer

NOs kulturreise 2018 — dag 5, fra Angers til Saumur og omegn og så til Fontevraud

Halvveis ut i reisen forlot vi Angers i strålende vær og startet dagen med besøk på Cadre Noir i Saumur. Et spennende møte med en for oss ukjent profesjon. Vi hadde flaks med oss og fikk se litt av den treningen som nå foregår før neste oppvisning. Lunsj på en troglodyte-restaurant før omvisning og smaking i Caves Ackerman. Intens dag med Musée de Saut aux Loups som siste post før innkvartering på Hostellerie de la Croix Blanche i Fontevraud. Litt dramatikk ble det også. På vei fra Ackerman måtte sjåføren ut å lukke bagasjeluken bak på bussen. Den hadde antagelig åpnet seg på de humpete veiene. Lukket ble den, men en koffert dukket ikke opp ved avlasting. Si fra til alle du kjenner i dette området — ut og let i grøftekanter!

NOs kulturreise 2018 — dag 4, i Angers

Første post på dagen var møte med oversetterstudenter på Université Catholique de l’Ouest. Studentene som er i sitt siste masterår, arbeider ikke med litterær oversettelse, men etter Bente Christensens innlegg ble det kanskje sådd noen tanker. Vi spise lunsj i universitetsrestauranten før noen timers frislipp i byen med besøk i Maison d’Adam og Cathédrale Saint Maurice. Tilbake på universitetet fikk vi besøk av forfatteren Benôit Grelaud som fortalte om sitt forfatterskap, og om hvordan han jobber for å markedsføre sine bøker.

NOs kulturreise — dag 3, fra Nantes til Angers

Vi har forlatt Nantes og befinner oss nå i Angers. Flott dag med særdeles gode guider, først på Musée Lurçat, deretter Château d’Angers (Château des ducs d’Anjou) med la Tapisserie de l’Apocalypse. Konger og hertuger — med koner og mødre — begynner nå å falle på plass for oss. Middelalderens religiøse og politiske koder likeså. Dagens program ble avsluttet med foredrag om Rabelais; oversettelse av gammel fransk til moderne fransk. Brasserie de la Gare satte punktum for dag 3. Les mer

NOs kulturreise 2018 — dag 2, i Nantes

Nantes byplanlegging og arkitekturutvikling står nå klart for oss etter to og en halv times byvandring med Florian. Dette er en vakker og spennende by! Etter lunsj på La Cigale (sies å være Frankrikes vakreste brasserie) ble vi guidet gjennom byens historie på Château de Nantes. Byen er Jules Vernes fødeby, og vi avsluttet dagens program med kveldsforedrag om Verne og en annen kjent lokal forfatter, Julien Gracq. Alle leser novellen Veien av Gracq på senga i kveld, oversatt av Birger Huse.

NOs kulturreise 2018 — dag 1, fra Oslo til Nantes

Vi er ankommet Nantes og er klare for ti dager med fransk kulturpåfyll. Vår kjentkvinne Ellen Foucher møtte oss på flyplassen med cidre, vin rosé et brioche. Det er godt og varmt med 23 grader kl. 22, de obligatoriske galettes et  crêpes er fortært, og som seg hør og bør fulgte det Berlingot med regningen. I morgen tar vi fatt på Nantes med chaussures confortables.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Harald Sverdrup, 1923–1992

«Sverdrup tilhørte den første generasjonen av kunstnere som mottok Statens treårige arbeidsstipend fra 1965. Fra da av trengte han ingen biinntekter. Pussig nok var det først da at han begynte å oversette prosa, riktignok aldri så mye at han ville kalle seg oversetter. Det var lyriker han var,» skriver Tom Lotherington i sin artikkel på Norsk Oversetterleksikon.

Bøkene Harald Sverdrup oversatte, ser likevel ikke ut til å ha vært tilfeldig valgt:

«De rundt femten titlene han oversatte, har likevel en påfallende relevans for emnene han var opptatt av som dikter og samfunnsborger,» ifølge Lotherington, som i artikkelen blant annet trekker frem Sverdrups oversettelse av Karen Blixens «Den afrikanske farm», James Baldwins essay «Ilden neste gang» samt dikt og tekster av Dylan Thomas.

Les mer om Harald Sverdrups oversettelser her.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Marie Colban (1814–1884)

Det er mye vi ikke vet om fortidens oversettere, ikke minst kvinnene. En årsak er at mange kvinner oversatte under psudonym, og ikke sjelden under mannens navn. Marie Colban var av dem som lenge holdt på anonymiteten.

I Hilde Sejersteds leksikonartikkel om Colban blir dette temaet belyst:

«I 1844 kom den norske oversettelsen av romanen Mathilde: en ung Kones Memoirer, skrevet av en av tidens mest leste franske forfattere, Eugène Sue (1804–1857). Også denne var «Oversat fra Originalsproget af N.A. Colban», selv om det var Marie som sto for arbeidet. På Colbans tid kunne det være belastende for kvinner å stå frem under eget navn i den litterære offentligheten. «Kvinden har kun sjelden Ret til at give sin Færd eller Tale nogetsomhelst offentlig Præg, følgelig heller ikke til at give egne Aandsprodukter i Trykken», skriver den anonyme forfatterinnen av Tanker i ensomme Tider. I 1858 rykket Camilla Collett inn en annonse i Morgenbladet der hun fraba seg å bli navngitt som forfatterinne av Amtmandens Døttre: «Jeg har ikke givet Foranledning eller Tilladelse til at mit Navn blev nævnt i Forfatterlexiconet.» I et stort detektivarbeid utført av Statens bibliotekshøyskole, har man funnet 528 kvinner som debuterte litterært før 1931. At antallet forbløffer mange, sier litt om hvor vanlig det var å publisere anonymt.»

Les resten av Sejersteds artikkel på Norsk Oversetterleksikon.